89% av kreftforskning kan ikke gjenskapes

En av de tøffeste medisinske behandlinger et menneske kan gjennomgå både fysisk og psykisk, må vel sies å være dagens konvensjonelle kreftbehandling. Store deler av den er basert på en behandlingsmodell hvor bivirkninger er så enorme mange velger å ta sitt eget liv, fremfor den ekstreme måten kreften behandles på.

En ny studie publisert denne måned i New England Journal of Medicine, så på hvordan den psykologiske reaksjonen av å motta en kreftdiagnose påvirket risikoen for dødsfall. Helseregistre til 6 millioner svensker i alderen 30 år og eldre, ble sjekket for perioden 1991-2006.

Etter å analysert tallene til over 500.000 mennesker som ble diagnostisert med kreft i denne perioden, ble faren for selvmord funnet å være opp til 16 ganger høyere, og risikoen for hjerte-relatert død 26,9 ganger høyere i løpet av den første uken etter diagnose, sett i forhold til kreftfrie.

Dette er ikke unike tall, tidligere studier fra Norge og andre steder viser tilsvarende dystre statistikker.Tallene forteller om hvor mye frykt som er forbundet med denne diagnosen, men håpet er at man blir tilbudt den beste  medisinske behandling.

I 2012 publiserte det vitenskapelige tidsskriftet Nature en studie som forteller en helt annen historie angående hvilken tillit vi bør ha til kreftforskningen. Glenn Begley og hans team på rundt 100 personer ved Amgen, sjekket resultatene av 53 banebrytende studier innen kreftforskning for å se om de kunne replikeres.

Konklusjonen var sjokkerende. 89% av studiene kunne ikke reproduseres.

Begley og hans team kontaktet forskerne bak studiene, og fikk den hjelp de måtte trenge til sine undersøkelser, men betingelser ble satt. Begley måtte fra de fleste godta en avtale som innebar taushetsplikt om hvilke studier som ikke kunne replikeres, eller hvem sine studier det gjaldt.

Disse studiene har vært grunnmuren for mye av kreftbehandlingen som i dag gjennomføres.

Tidsskriftet Nature som publiserte Begley’s funn, sier i en lederartikkel de alltid forlanger å kunne få alle data fra en studie om de så ønsker, men gjorde et unntak for Begley da hans funn ellers ikke kunne bli publisert.

Det kan høres ut som en dårlig konspirasjonsteori, men som Begley sier, verden vil aldri få vite hvilke studier som ikke er holdbare. Han kaller resultatene for sjokkerende.

– Dette er studier som den farmasøytiske industrien er avhengig av for å identifisere sine nye mål ved medisin utvikling. Men hvis du skal plassere 1 million, 2 millioner eller 5 millioner  på en observasjon, må du være sikker på at den er korrekt. Når vi prøvde å reprodusere disse studiene, ble vi overbevist om du ikke kan ta noe for sannhet å regne.

Begley forteller om sin samtale med en av forskerne bak en av studiene hans team ikke kunne gjenskape.

-Vi gjentok deres eksperimenter 50 ganger men fikk aldri deres resultat. Han sa de hadde gjort det seks ganger og fikk det resultatet en gang, men setter det på papiret fordi det lagde den beste historien. Det er svært desillusjonerende.

Dette er ikke unike funn fra Begley og hans team. I 2011 publiserte den farmasøytiske giganten Bayer en artikkel ved navn » Belive it or not. Det var en gjennomgang av 47 kreftstudier fra deres egne forskere det siste året, alle basert på «exciting published data» fra andre studier.

Av disse 47 studiene, mange av de jobbet med av 3-4 forskere i ett år, var det mindre enn 25% som kunne replikere tidligere funn de var bygd på.

Phillip Allen Sharp som er nobelprisvinner i medisin, sier selv de mest grundige studier ofte ikke kan replikeres, og hvis det skjer er det kun under svært kontrollerte forhold. Han forteller om hvor diffus denne vitenskapen er.

– En kreftcelle kan reagere på en måte under noen betingelser, og på en annen måte under andre forhold. Jeg tror mye av variasjonen kan komme fra det.

Så hvis kreftforskning har så mange årsaksvariabler, og kun kan reprodusere resultater under strenge kontrollerte forhold, hva skjer da når den blir benyttet i den virkelige verden på pasienter som i høyeste grad har individuelle grunnlag og utslag av sin sykdom?

Problemet strekker seg langt over det faktum vitenskapen liker seg best i en kontrollert boks uten  menneskelige variasjoner.Her er det og i stor grad snakk om menneskelige svakheter som interessekonflikt, og ikke minst et stadig økende press om å få sine funn publisert.

Ferric Fang fra Washington universitet, sier det skyldes et akademisk miljø som på grunn av sin intense konkurranse, fremmer dårlig vitenskap og svindel. Han mener det er  for mange forskere som konkurrerer om en minkende finansiering, og sier den sikreste måten å få støtte til nye forskningsprosjekter, er å bli publisert i en kjent journal.

– Det er en usunn tro som kan føre en forsker til å engasjere seg i sensasjonalisme og noen ganger også uærlig opptreden, sier Fang

Forskere ved universitetet i Michigan Comprehensive Cancer Center, gikk i 2009 gjennom interessekonflikten ved kreftforskning som var publisert i 8 vitenskapelige tidsskrifter. De fant ut rundt en tredjedel av de hadde interessekonflikt i forhold til forskerne bak studien, og 17% hadde finansiell støtte fra farmasøytisk industri.

De konkluderte med at studier med industriell finansiering var mer sannsynlig å fokusere på behandling, og det var mer positive resultater i forhold til overlevelse når en interessekonflikt var til stede.

Dr.Marcia Angell var sjefsredaktør for New England Journal of Medicine i perioden 1988-2000. Her er hennes ord.

“It is simply no longer possible to believe much of the clinical research that is published, or to rely on the judgment of trusted physicians or authoritative medical guidelines. I take no pleasure in this conclusion, which I reached slowly and reluctantly over my two decades as an editor of The New England Journal of Medicine.”

Kilder:

New England Journal of Medicine
Suicide and Cardiovascular Death after a Cancer Diagnosis

Reuters
In cancer science, many «discoveries» don’t hold up

Nature
Editorial note

PubMed
Frequency, nature, effects, and correlates of conflicts of interest in published clinical cancer research.

The Ethical Nag
NEJM editor: “No longer possible to believe much of clinical research published”

Legg igjen en kommentar