Grønnkål – den nye biffen

Vi er blitt 7 milliarder mennesker på denne planeten  vi deler med  blant annet 55 milliarder store dyr som avles til mat hvert år. Miljøvernere og helsebevisste har lenge påpekt at vi bør kutte ned på kjøttforbruket og spise mer grønt. Det tar mer enn 11 ganger mer fossilt brensel for å produsere èn kalori animalsk-protein enn det gjør å produsere èn kalori planteprotein.

U.S. Department of Agriculture (USDA) har skapt My Plate som illustrerer de fem hovedgruppene mat vi bør spise for å leve sunt.  Ikke uventet viser de at grønnsaker og frukt skal utgjøre største delen av hvert måltid fremfor animalske proteiner.

myplate_blue

Grønnkål får nå en velfortjent renessanse og  peker seg ut som den nye «biffen» da den er langt mer næringsrik enn andre bladgrønnsaker.

Her er syv grunner hvorfor:

1. Anti-inflammatorisk: Betennelse er hovedårsak til leddgikt, hjertesykdom og en rekke autoimmune sykdommer, og blir utløst av inntak av animalske næringsstoffer. Grønnkål er utrolig effektiv anti-inflammatorisk mat, som potensielt forebygger mot og kan bidra til å reversere disse sykdommene.

2. Jern: Til tross for myten om at vegetarianere er blodfattige, er antall ikke-vegetarianere med jern-mangel på vei oppover. Per kalori, har grønnkål mer jern enn biff.

3. Kalsium: Både meieriprodukter og  biff inneholder kalsium, mens USA og Norge fortsatt har noen av de høyeste tallene for tap av beinmasse og beinskjørhet i verden. Grønnkål inneholder mer kalsium per kalori enn melk (90 gram per porsjon) og blir også bedre absorbert av kroppen enn meieriprodukter.

4. Fiber: I likhet med protein, er fiber et makronæringsstoff , som betyr at vi trenger det hver dag. Mange av oss spiser ikke tilstrekkelig  av det og mangler er knyttet til hjertesykdom, fordøyelsessykdommer og kreft. Proteinrike matvarer, som kjøtt, inneholder lite eller ingen fiber. En porsjon grønnkål ikke bare inneholder fem prosent av det anbefalte daglige inntaket av fiber, men det gir også to gram protein.

5. Omega fettsyrer: Essensielle omega fettsyrer spiller en viktig rolle i vår helse, i motsetning til mettet fett i kjøtt. En porsjon grønnkål inneholder 121 mg omega-3 fettsyrer og 92,4 mg omega-6 fettsyrer.

6. Immunforsvaret: Supervirus og bakterier er en alvorlig risiko for helsen vår. Mange av disse er et resultat av industriell kjøtt, egg og meieriprodukter. Grønnkål er en utrolig rik kilde til styrking av immunforsvaret med karotenoid og flavanoid antioksidanter inkludert vitamin A og C.

7. Bærekraftig: Grønnkål vokser seg moden i løpet av 55 til 60 dager mens kyr avlet for storfekjøtt bruker i gjennomsnitt 18-24 måneder. Grønnkål kan vokse i de fleste klima og er relativt lett å dyrke hjemme eller på en gård. For å avle frem en kilo storfekjøtt kreves  8 kilo korn, 11 ganger så mye fossilt brensel og mer enn 2400 liter vann.

Hvordan dyrke grønnkål

«Grønnkålen er en variant av hodekål, men utvikler kraftige blad i stedet for hode. Den er en av våre eldste grønnsaker, og har et svært allsidig mineral- og vitamininnhold. Den stiller i tillegg små krav til klima og er mindre næringskrevende enn de andre kålvekstene.»

Les mer hos Agropub.

 

Kilder:

Peta

Nutritiondata

Iron disorders

Ellens Kitchen

 

 

Legg igjen en kommentar