Livsviktige enzymer til fordøyelse og helse

Uten fordøyelsesenzymer kan ikke kroppen absorbere og bryte ned næringsstoffer fra mat og levere næring til hele kroppen. Når vi spiser enzymfattig mat, må kroppen jobbe hardere for å produsere alle de enzymene som er nødvendige for å støtte fordøyelses- og assimilerings-prosesser, som igjen påvirker kroppens evne til å reparere vev til hjerne, hjerte, lunger, nyrer, lever og muskler.

Kroppen vår produserer to typer enzymer; metabolske– og fordøyelsesenzymer. Du finner metabolske enzymer i celler (intracellulære) som brukes til reproduksjon, etterfylling av cellene og for å opprettholde og gjenoppbygge organer, vev og blod.

De mest kjente fordøyelsesenzymer utskilles fra bukspyttkjertelen i tynntarmen, hvor hver er ansvarlig for å bryte ned en spesifikk forbindelse.  Fordøyelsesenzymer blir brukt til å bryte ned maten for riktig assimilering av næringsstoffer.

Rollen til biologiske katalysatorer

 GLO1_Homo_sapiens_small_fast              

Enzym (fra gr en zyme, i surdeig) er en betegnelse på forskjellige biologiske katalysatorer som er virksomme i levende organismer. De spiller en avgjørende rolle i livsprosessene. Langt de fleste enzymer kan klassifiseres kjemisk som enkle eller sammensatte proteiner. Men noen få RNA-molekyler kalt ribozymer katalyserer også reaksjoner, og bør derfor også kunne kalles enzymer. Et viktig eksempel finnes i ribosomene.[1][2] Syntetiske molekyler kalt kunstige enzymer viser også enzymlignende katalysatoreffekt.[3]Wikipedia

Fordøyelsesenzymers tre viktigste klassifiseringer er:

Protease – som deler proteiner i mindre peptider og aminosyrer.

Lipase – som deler fett i tre fettsyrer og glyserol -molekylet.

Amylase – for fordøyelsen av karbohydrater.

Når maten blir fordøyet, blir det brutt ned for absorpsjon. Gjennom enzymisk-aktivitet blir det transportert gjennom blodet med næringsstoffer og enzymer som arbeider synergistisk med hverandre, som fungerer som katalysatorer i utallige biologiske reaksjoner i kroppen. En livsviktig prosess.

Enzymer fra maten vi spiser

Den siste kategorien av enzymer kommer fra maten vi spiser. Er det tilstrekkelig enzymer i maten vi spiser, kan fordøyelsen begynne. Det er viktig å tygge maten grundig for å blande det med spytt som aktiverer en del enzymer som finnes i mat. Noe forskning tyder på at mat som er varmet opp over 40 grader, dreper de fleste enzymer. Da vi stort sett spiser kokt, hurtig og bearbeidet mat, er et underskudd av enzymer et problem i vår tid.

Dr. Edward Howell, en av vår tids pionerer på enzymer, mente at et underskudd av enzymer, er årsaken til de fleste sykdommer som hjertesykdommer, diabetes, kreft og andre kroniske lidelser.

ananas

Bilde: kolonial.no

Enzymer og aldringsprosessen

Våre organer mister gradvis evnen til å produsere enzymer med alderen, og med store fall i produksjonen cirka hvert tiende år. Når denne nedgangen setter inn, merker du ikke forskjell før du oppdager at du ikke tåler visse matvarer lenger. Slike intoleranser kan følges av allergier, tretthet fordøyelsesplager som halsbrann, luft, forstoppelse og sår.

Så hva kan vi gjøre for å motvirke dette enzym-tapet og opprettholde en sunn fordøyelse? Vi kan øke enzymaktiviteten ved å bløtlegge og spire frø, belgfrukter og nøtter.  Og selvsagt inkludere enzymrik mat i kostholdet som:

Ananas, papaya, meloner, mango, kiwi, druer, avocado, rå honning, bipollen, ubehandlet meieri produkter, kefir, hvetegress, kokosvann, fermenterte grønnsaker.

Vi kan spise mer ubehandlet, rå mat og fermenterte grønnsaker. Helhetlig liv forklarer hvordan du kan lage dine egne fermenterte grønnsaker proppfulle av naturlig og billig probiotika.

Sist men ikke minst kan vi velge naturlig, økologisk/biodynamisk mat når det er mulig, som har høyere næringsverdi en konvensjonell mat og dermed flere livsviktige enzymer.

Hovedbilde: whatisnutritiontips.com

Kilder:

Dr. Edward Howell

Cancer Compass

Helhetlig liv

Organic Lifestyle

 

Annonse
35 urter som krydrer livet

Lær å dyrke selv
Kvadrat banner

Legg igjen en kommentar