Nyateismens religiøse tilbedning av staten

Religionskritikken vi ser fra de nye ateistene er en en enkel versjon som  utelater alle nyanser. Den er fundamentalistisk og ikke bare uenig med religion, men religion må knuses – og erstattes med rasjonalitet.

Håvard Nyhus, redaktør for underholdnings- og utelivsmagasinet Natt og Dag, hadde denne uken en kronikk i Dagbladet ved navn «Den åndsvake nyateismen.» Der peker han på den late, fordummende religionskritikken fra nyateismen.

– De gidder ikke å sette seg inn i helt elementære forutsetninger om Gud. De synes ikke det er verdt bryet. Samtidig føler de at de har rett til å si sin mening i offentligheten uten å ha gjort hjemmeleksen sin, sier Nyhus.

Mange hevder det eneste bevegelsen gjør er å distrahere folk vekk fra de viktige spørsmål, og på samme tid benytte en retorikk som skaper hat mellom religioner.

Professor i religion ved Charles Sturt Universitet, William Emilsen, sier den nye ateistiske bevegelsen har bidratt til mer fiendtlighet mot islam og lagd et mer betent forhold mellom muslimer og ikke-muslimer.

Professor Noam Chomsky er er og kritisk til denne nye bølgen av fundamentalistisk ateisme som nå har tatt over, og han mener den bør ta seg en titt i speilet. Bevegelsen oser av dobbeltmoral, og den blir til stadighet beskrevet som veldig langt til høyre når det gjelder sin kritikk av islam. (Let’s play ‘Atheist or Fascist?)

Historiens største ateistkonferanse som gikk av stabelen i Australia i fjor er et av mange eksempler på det. Den hadde de fleste av de store navnene innen nyateismen på plakaten, og ble gjennom Human Etisk Forbund sin HEF sin nettavis Fri Tanke gitt en rosende omtale. Andre steder ble den beskrevet som en konferanse hvor talerlisten var «very, very right wing

Noam Chomsky kaller ideologene til nyateistene religiøse fanatikere  som tilber staten (etatisme/statism – ideen om at staten er bærer av den høyeste fornuft gjennom sine institusjoner, prinsipper, ideologier og politikk), og han ser med forbauselse på hvordan nyateistene kan ignorere den sekulære religionens statlige tilbedelse.

Det er han ikke alene om å mene. The Guardian sin artikkel «Sam Harris, the New Atheists, and anti-Muslim animus«, hadde som undertittel «A long overdue debate breaks out about whether rational atheism is being used as a cover for Islamophobia and US militarism». Den ser på hvordan nyateistenes ideologer argumenterte for militære intervensjoner i Afghanistan og Irak, og hvordan de bevist benyttet sine høyreekstremistiske tanker for å forandre folks holdninger til muslimer.

Sam Harris mener det er ikke en krig mot terrorisme som skjer i verden, derimot en krig mot islam.

«Vi» – de siviliserte folk i vesten – er i krig mot millioner av usiviliserte muslimer, sier Harris, en tanke han og beskriver slik: «Alle siviliserte nasjoner må forenes i fordømmelse av en teologi som nå truer med å destabilisere store deler av jorden.»

Han skriver og flere ganger at muslimer, eller alle som ser ut som det…, bør gjennomgå mer intense sikkerhetssjekker på flyplasser og lignende.

Så dette er ikke religionskritikk men politikk, og som artikkelen «Sam Harris, uncovered» viser til så er «enhver gjennomgang av Sam Harris og hans arbeid er hovedsakelig en gjennomgang av  politikk».

Det samme kan trygt sies om Christopher Hitchens, noe vi kan lese i boken «Christopher Hitchens and His Critics: Terror, Iraq and the Left» som  har samlet  krigspropaganda fra Hitchens etter 9/11.

Hitchens hadde sterke meninger om militær invasjon av andre land, og han skrev i 2002 følgende om krigen i Afghanistan : «In confronting such people, the crucial thing is to be willing and able, if not in fact eager, to kill them without pity before they get started.»

En ganske så brutal støtte til invasjon/krig de ordene, men ikke unikt fra han.

«Jeg synes ikke krigen i Afghanistan ble brutalt nok utkjempet», er et annet utsagn fra Hitchens, noe som samsvarer med hans ord om at dødstallene i Fallujah var «for lave».

Hans forkjærlighet for klasebombing var og noe han henviste til flere ganger:

«Hvis du faktisk er sikker på at du treffer kun en konsentrasjon av fiendens tropper. . . så er de ganske bra fordi stålfragmenter vil gå rett gjennom noen og ut den andre siden og gjennom noen andre. Og hvis de bærer Koranen over hjertet sitt, vil det gå rett gjennom den også. Slik at de ikke vil være i stand til å si: «Ah, jeg bar Koranen over hjertet mitt og gjett hva, missilet stoppet halvveis gjennom.» No way, fordi det vil gå rett gjennom den også. De vil være død, med andre ord.»

Norman G. Finkelsteins artikkel «In praise of Noam Chomsky«, viser oss mye av hva som her foregår:

«Chomsky forbeholder sin sterkeste gift for den liberale eliten i pressen, universitetene og det politiske systemet som fungerer som et røykteppe for grusomhet av ukontrollert kapitalisme og imperialistisk krig. Han avslører deres moralske og intellektuelle skuespill som en svindel. Og dette er grunnen til at Chomsky er hatet, og kanskje fryktet, mer blant de liberale elitene enn blant høyrekanten han også kritiserer. Når Christopher Hitchens bestemte seg for å bli en trekkoppdukke for Bush-administrasjonen etter angrepene 9/11, var en av de første tingene han gjorde å skrive en ondskapsfull artikkel hvor han angrep Chomsky. Hitchens, i motsetning til de fleste av dem han tjente, visste hvilken intellektuell i Amerika som betydde noe.

«Gidder ikke å skrive om Fox News,» sa Chomsky. «Det er altfor lett. Hva jeg snakker om er de liberale intellektuelle, de som portretterer seg selv og oppfatter seg selv som utfordrere av makten, som modig, som står opp for sannhet og rettferdighet. De er i utgangspunktet voktere av tro. De setter grensene. De forteller oss hvor langt vi kan gå. De sier: «Se hvor modig jeg er.  Men gå ikke en millimeter utover det. »


B
ilder:
www.sodahead.com
www.tlat.net
www.thedailysheeple.com
pabeaulieu.blogspot.com –

Legg igjen en kommentar