Når ble brunskvetting og desinformasjon god journalistikk?

Det man vil oppnå med denne brunskvettingen, er å få sine meningsmotstandere behørig stemplet, slik at de skal forbindes med noe negativt. Helst så negativt at folk skal ta avstand fra dem uten å sjekke hva de egentlig står for.

Publisert 14.08.2013
Skrevet av Tore B. Krudtaa og Trond Skaftnesmo

I kronikken «Miljøbevegelsens mørke understrøm» sprer John Færseth ut en rekke ærekrenkende påstander og karakteristikker om andre personer. Det siktes mot å få leseren til å tro at Kurt W. Oddekalv (leder av Norges Miljøvernforbund) har koplinger til nynazistiske nettsteder, at ”konspirasjonsteoretikere” og ”høyreorienterte” trekkes mot Miljøpartiet De Grønne (MDG), osv. Med lenke til egen artikkel på vepsen.no, Oddekalv har alliert seg med ekstreme, og sitater fra bl.a. Øivind Bergh, har forfatteren – John Færseth – på snedig vis maktet å klistre merkelapper som rasist, nynazist og ekstremt høyreorientert på navngitte (eller lett identifiserbare) personer.

For personer som leser kronikken, og som ikke har noen kunnskap om hva de personene Færseth omtaler faktisk står for, er det slett ikke utenkelig at disse påstandene tas for god fisk. Men for disse bør det være av interesse å vite hva slags journalistikk vi her snakker om.

Færseth følger et løp som ble påbegynt av havforsker Øivind Bergh fra Bergen. Han har i flere omganger publisert grovt krenkende ytringer, hvor han forsøker å knytte Krudtaa til antisemittiske og høyreekstreme meninger. Når Bergh får spørsmål om hva som får han til å komme med slike påstander, er hans ‘bevis’ at Krudtaa har lagt ut lenker til en artikkel, som ligger på et nettsted hvor det skal ha forekommet antisemittiske ytringer. Etter hvert blir det klart at lenken var til en omtale av boken «Vaksinasjon – Hva er sannheten om vaksiner«. Som de fleste skjønner har vaksiner ikke noe med antisemittisme å gjøre. Samme Bergh har også skrevet følgende om boken Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjel: «Skaftnesmos bok er intellektuelt hor. Herved fordømt». Har Bergh lest boken? Han har i alle tilfeller ikke prestert å angripe ett eneste konkret punkt i den.

I Færseths artikkel på vepsen.no, med tittel «Oddekalv har alliert seg med ekstreme» skriver han: «På veggen sin anbefaler Oddekalv også boken ”Folkefiender” av Trond Skaftnesmo, som tar for seg ”kjetterforskerne” Andrew Wakefield, Olle Johansson og Arpad Pusztai». Litt senere i samme artikkel kan vi lese en ytring fra Bergh: «Grunnen til at jeg engasjerte meg er at jeg er motstander av rasisme og av de ekstreme antivaksinemiljøene. Jeg advarte ham mot å bruke denne boken av Skaftnesmo. Denne saken handler om at Oddekalv har alliert seg med ekstreme høyreorienterte, og det kan han ikke løpe fra.»

Den som tar seg bryet med å lese ”denne boken av Skaftnesmo”, vil fort finne ut at hverken forfatteren eller den han portretterer (Andrew Wakefield) er ”anti-vaksine”. Og ”ekstremt høyreorientert”? Påstanden er, lik de øvrige stemplingene, fri fantasi.

I kronikken til Færseth dras denne retorikken ned til et nytt bunn-nivå, der han sikter imot å kveste sine meningsmotstandere og samtidig dra MDG ned i det mørke hullet han har gravd ut. Selv om Færseth hevder at han ikke er ute etter å skade MDG, er det mye som taler for at det er nettopp det som er målet. Færseths verste motstandere er de som tør stille maktkritiske spørsmål om myndigheter, om GMO, vaksiner mv. Ifølge han selv myldrer det av disse i MDG. Vel, så bra for MDG da! Er det ikke slike maktkritiske røster demokratiet trenger?

Den retoriske strategien kan oppsummeres slik: Synspunkter vi ikke liker, putter vi ned i en stor svart sekk påstemplet «høyreekstrem konspirasjonsteori». Denne sekk-og-stempelteknikken erstatter alle argumenter. Dette sparer masse tid og gjør det mulig å delta i debatt om alle emner. I den store sekken er det plass til nynazisme, antisemittisme, 11. september, chemtrails, vaksinekritikk, GMO-kritikk, el-overfølsomhet, healing, homøopati, nyreligiøs symbolikk, alternativmesser – og hva mer en måtte komme på. Når vi så rister alt dette sammen, vil det ene farge over på det andre slik at alt til slutt blir like brunt.

Det man vil oppnå med denne brunskvettingen, er å få sine meningsmotstandere behørig stemplet, slik at de skal forbindes med noe negativt. Helst så negativt at folk skal ta avstand fra dem uten å sjekke hva de egentlig står for.

En skulle tro at denne sekk-og-stempelretorikken var lett å gjennomskue. Dessverre er det ikke alltid tilfelle. Hanna E. Marcussen, Talskvinne for MDG går rett i fellen, der hun i replikken «Konspirasjonsteorier som samfunnsproblem» – forsikrer om at: I Miljøpartiet De Grønne arbeider vi aktivt for å komme konspirasjonsteoriene til livs. Det hun ikke legger merke til, er at hun her har slukt nettmobberens definisjon av «konspirasjonsteorier» med søkke og snøre.

Spørsmålet som melder seg nå, er om denne tomme, men krenkende retorikken skal få sette standarden for debatten? Er det slik retorikk som skal danne malen for ytringer i norsk media? Ville det ikke være langt bedre å drøfte sak, og det som foreligger av fakta? Og selv en som ytrer seg kritisk til temaer det hersker en påstått konsensus om, bør vel kunne gjøre det uten å bli stemplet som ekstremist og konspirasjonsteoretiker.

Hvor er det blitt av presseetikken til NRK?

En tidligere versjon av denne artikkelen ble først forsøkt publisert på NRK.no/ytring, som et tilsvar til John Færseth sin kronikk «Miljøbevegelsens mørke understrøm«. Svaret fra redaksjonen i NRK.no/ytring v/Espen A. Eik, var at denne debatten var avsluttet, men at det kunne svares i kommentarfeltet under kronikken. I skriftlig svar fra Eik står det bl.a.: «Vi hadde en politisk debatt om hvordan et nystartet parti kan tiltrekke seg folk med mange ulike interesser. Det blir ikke rett å vri debatten over til å handle om hvem som har sagt hva om hvem på et tidligere tidspunkt…».

Det forunderlige her er at redaksjonen i NRK ikke har årvåkenhet nok til å kontakte de personer som er blitt utsatt for desinformasjon og løgn (Kurt W. Oddekalv, Trude Malthe Thomassen, Trond Skaftnesmo og Tore B. Krudtaa), før kronikken publiseres.

Hverken Krudtaa eller Skaftnesmo nevnes ved navn i Færseths kronikk, men ved å klikke seg inn på lenken til vepsen.no eller å besøke nettstedet monsanto.no, er det ikke vanskelig for leserne å finne ut hvilke personer Færseth ønsker å sverte. Når Skaftnesmo og Krudtaa ønsker å benytte seg av tilsvarsretten (se under publiseringsregler i Vær varsom plakaten), for å forsvare seg mot Færseths personangrep, nekter redaksjonen i NRK.no/ytring dem denne retten. Det samme gjelder for øvrig Trude Malthe Thomassen, som også ble refusert.

I Krudtaa sitt eksempel handler det om at redaksjonen i NRK.no/ytring burde ha sjekket om det var noe hold i påstandene til Færseth om at det skal være publisert feilaktig informasjon om selskapet Monsanto og genteknologien generelt på nettstedet www.monsanto.no, og om Krudtaa har kommet med personangrep mot meningsmotstandere – eller, slik det faktisk er tilfelle, har forsvart seg mot ærekrenkende personangrep. I Skaftnesmos tilfelle er det slik at det i kronikken til Færseth lenkes til en annen artikkel av Færseth på vepsen.no, hvor Færseth sprer grov desinformasjon om at Skaftnesmo er ekstremt høyreorientert, med koplinger til rasisme og ekstreme antivaksinemiljøer. Disse påstandene er tatt fullstendig ut av løse luften, og burde vært kontrollert av redaksjonen i nrk.no/ytring. Når dette ikke ble gjort, og man ikke kan få publisert et skikkelig tilsvar, vil denne saken meldes inn for PFU.

Å besvare desinformasjonen til Færseth i kommentarfeltene under kronikken, er selvfølgelig helt uaktuelt. Å imøtegå slik grov desinformasjon fortjener egen spalteplass, bl.a. for å nå ut til leserne av NRK.no/ytring. Det kan ikke være de angrepne personers ansvar å holde seg daglig oppdatert om ærekrenkelser som måtte dukke opp i norske media. Redaksjonen har et eget ansvar for å gi slike personer tilvarsrett.

Det er spesielt interessant å merke seg at Espen A. Eik fra nrk.no/ytring, på telefon, gav uttrykk for at han hadde oppfattet det slik at Hanna E. Marcussen var enig i ytringene fra Færseth. Når redaksjonsansvarlig i nrk.no/ytring sitter igjen med det inntrykket, er det ikke vanskelig å forestille seg at mange andre lesere også kan ha oppfattet det slik, etter å ha lest replikken fra Marcussen.

På telefon med Hanna E. Marcussen får vi høre at hennes replikk kun handlet om konspirasjonsteorier som sådan og ikke om Færseth sine påstander om enkeltpersoner.

Kurt W. Oddekalv er rystet over at redaksjonen i nrk.no/ytring nå bidrar til å spre løgnaktige påstander fra John Færseth og Øivind Bergh.

I denne saken har NRK valgt å prioritere en desinformant av verste sort. Noe som ikke samsvarer helt med hva NRK sier om Ytring: «…Det er viktig for oss å heve kvaliteten i nettdebatten…».

At NRK gir spalteplass til sterkt stigmatiserende og ærekrenkende karakteristikker, uten noe faktisk grunnlag, er et grovt overtramp. At de ikke overholder tilsvarsretten, gjør ikke saken mindre grov.

Forfattere av denne artikkelen er:

Tore B. Krudtaa, Redaktør av nettstedet monsanto.no
Trond Skaftnesmo, Forfatter av boken Folkefiender – Om sannhetens pris og vitenskapens sjel

Foto:
Pinocchio: Juliana Coutinho

Denne artikkelen ble første gang publisert på Verdidebatt.no  13.08.2013 kl. 11:41

Kilden.info har repostet denne artikkelen med tillatelse.

Legg igjen en kommentar